Mangel på samvittighet

Nå skulle jeg egentlig vaske klær. Satte på Lars Vaular. Eskalerte til mer musikk. Så logget jeg på her. Og da var det gjort.

Må si jeg er litt skuffa over at dere ikke følger meg på twitter. Skamme seg!

Men, det jeg egentlig skulle skrive, var at jeg var hos psykologen min i går. Eller, ikke den ordentlige psykologen min. Den har jeg ikke fått ennå. Hun jeg går til nå er et midlertidig tilbud, gitt gjennom skolen. Jeg fortalte henne om hva jeg holder på med for tiden. Hvordan jeg sjonglerer, lyver og puler. Vi ble enige om at samvittigheten min ikke er en god moralsk pekepinn på hvordan jeg skal handle. Så jeg må finne andre pekepinner. Eller må jeg egentlig det? Jeg har filosofert over hvordan livet mitt er, akkurat nå. Og jeg kan ikke si at jeg mistrives. Jeg har det faktisk ganske fint. Jeg tror jeg trives best når jeg sjonglerer, har hemmeligheter og får konstant oppmerksomhet. Jeg liker det egentlig når det tikker inn meldinger fra fire forskjellige gutter i løpet av én time. Selv om jeg klager høylytt om hvor mye mas det er. Jeg liker det jo egentlig. Får en slags mild rus av det. Det er digg.

Så iløpet av denne uka, har jeg hatt Halvor på overnatting fra mandag til tirsdag, sov alene natt til onsdag, hadde Alexander på overnatting natt til torsdag, så sov jeg alene natt til i dag. Det går slag i slag. Jeg burde kanskje ha dårlig samvittighet for at disse guttene puler meg i samme sengtøy. Burde. Føler ikke noe på det. Selv om jeg vet jeg hadde klikka om jeg hadde vært i deres sko. Men jeg tenker at det ikke er min feil. Det er deres feil som vikler seg inn i en jente som meg. Som er så totalt fucka og samvittighetsløs at min egen mor ikke hadde kjent meg igjen om hun visste hva som egentlig foregikk i hodet mitt til tider.

Så det er absolutt "Omgang på eget ansvar" når det gjelder meg. Jeg tar ikke ansvar for noe som helst. Sånn sett er jeg litt som et barn. Føler ikke at det er jeg som må ta konsekvensene av handlingene mine. Det er på en måte en annen Cecilie som må. En Cecilie i fremtiden, som jeg ikke har noe forhold til. Selv om psykologen sa at jeg ikke var en 13 år gammel jente som ikke visste konsekvensene av handlingene mine, lurer jeg litt på om jeg kanskje likevel er det.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits