Brikker

Jeg har ingen aning om hvem jeg er. Virkelig. Jeg føler meg mest som at jeg er en boks full av puslespillbrikker jeg har fått av alle menneskene jeg har møtt. Jeg er litt han her, jeg er litt han der, litt hun her og litt hun der. Føler jeg er komponert av mange små biter av alle jeg har møtt. Jeg vet ikke hvilke av disse bitene jeg startet med. Hvilke som var mine. Jeg ler som henne. Skjærer grimaser som ham. Smiler som henne. Drar vitser som ham. Fikler med håret som henne. Hvordan vet jeg hvilke deler av meg som faktisk er meg?

Føler aldri jeg har tid til å finne utav det. Desto lenger tid det går uten at jeg vet, desto større og vanskeligere blir knuten. For hvert år som går blir jeg mer og mer noen andre, mindre og mindre meg selv. Får stadig nye biter, blander dem med de jeg allerede har. Kan ikke skille dem lenger. Glemmer hvem jeg har fått bitene av. Kanskje de var mine hele tiden? Glemmer hvem jeg er. Det er bare et kaos av puslespillbrikker. 



3 kommentarer

25.11.2012 kl.00:45

Alle mennesker er slike. Arv setter grensene og miljø utformer oss i disse grensene. Så ja, du har litt fra alle, men det er den kombinasjonen som gjør deg unik. Det er ingen andre som har de samme brikkene fra de samme personene, og det er ingen andre som tolker disse brikkene slik du gjør. Så ikke føl melankoli over noe som rett og slett er uforandrelig.

ida

25.11.2012 kl.01:33

utrulig bra skrevet

Elisabeth

25.11.2012 kl.20:36

Slik føler jeg det også av og til, lurer på om det er slik jeg virkelig er. Men det er mye lettere å gi råd eller finne løsninger når jeg ser det fra andres perspektiv. Om du ikke føler deg komfortabel med å gjøre en enkelt ting, da er det ikke deg. Du er den eneste som kan bestemme hvem du vil være, og du er den eneste som kan forandre deg selv. Så vær den personen du vil være!

Skriv en ny kommentar

hits