Panikkangst og lykkepiller

Det føles riktig å skrive litt nå. I morgen har jeg den siste eksamenen før påske. Det skal bli utrolig deilig å ha litt fri. Reiser først hjem til gamlebyen før det bærer utenlands. Blir gøy å reise litt.

Eller så.. tja, vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg hadde mitt første panic attack for noen få uker siden. Jeg hadde nettopp trent og hadde satt meg ned for å spise litt, da det begynte å prikke i venstre arm. Jeg tenkte ikke noe mer over det, kroppen prikker jo av og til. Men så begynte jeg å føle meg dårlig. Skikkelig dårlig. Pulsen steg hurtig og jeg ble skikkelig svimmel. Jeg var sikker på at jeg hadde blodpropp. Og siden jeg bor alene og var ganske sikker på at min siste time var kommet - ringte jeg etter ambulanse. Jeg snakket med sentralbord mannen frem til de kom og ble noe bedre. Men da ambulansfolka kom skalv jeg fortsatt og var klam. De konkluderte med 'hjertebank' og dro igjen. Da et nytt anfall startet noen dager senere dro jeg til legevakten for å forsikre meg om at jeg faktisk ikke var døende. Og det viste seg at jeg ikke er det. Eller, ikke i en raskere fart enn de fleste andre.

Så har jeg begynt på antidepressiva igjen. Jeg er veldig imot å kalle dem 'lykkepiller'. Man blir absolutt ikke lykkelig av dem. Det føles mer som om man blir en robot. Følelsene bare flater helt ut. Ingen topper, ingen bunner. Men ja, jeg har altså begynt igjen, men ikke fordi jeg er så jævlig deprimert at det gjør noe. Jeg er for frisk og velfungerende til å få psykologhjelp av helsevesenet. Men denne typen legemiddel skulle hjelpe mot den sosiale angsten, humørsvingningene og roe ned magen. Og ikke minst, få panikkangstanfallene under kontroll, slik jeg kan begynne å innta koffein igjen. Herregud, tenk dere, å være på skolen hele dagen og så komme hjem og lese - uten koffein på noe punkt?!

Hvis dere ikke vet så mye om panikkangst (det gjorde ihvertfall ikke jeg før det skjedde), så er det kanskje ikke lett å se sammenhengen mellom anfall og koffein. Koffein virker sentralstimulerende, på samme måte som nikotin og amfetamin, og vil bidra til å trigge et anfall. Og når man først har hatt et anfall, da er man redd for å få et nytt. NOE SOM OGSÅ BIDRAR TIL Å TRIGGE NYE ANFALL. En evig ond sirkel altså. Helt jævlig. Utrolig irriterende, skremmende og unødvendig.

Utover disse tingene kan jeg ikke komme på flere ting som er verdt å nevne. Har fortsatt kjæreste - har jo ikke tid til å møtes mer enn maksimalt en gang i uka. Dvs det er ingen andre fristelser, ei heller tid til å bli lei ham. Så det er fint - foreløpig. Leter fortsatt etter soulmate, så det er bare å melde sin interesse! Jeg er over middels pen. Helt sant. E-postadressen finner du til høyre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

23, Oslo

Kontakt på: arsenikkblogg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits