Nesten (u)lykkelig

Jeg er usikker for tiden. Kroppen prver finjustere seg etter de ny pillene, jeg er nervs for f nye anfall, og er usikker i forhold til.. vel, forholdet. S, jeg sitter n foran pc'en, alene, p lrdagskvelden. Bare trykker rundt p nett. Sker opp folk p facebook som var i livet mitt fr. Ler av noen, synes synd p andre og lurer p om en av dem fortsatt lever etter ha blitt narkoman. S gjr jeg noe av det dummeste jeg kan gjre, foran pc'en p en ensom lrdagskveld. Sker opp Tore. Nei-nei-nei-nei. Det er fy-fy. Jeg nlte etter ha skrevet inn navnet hans i skefeltet. Fingeren l over enter-tasten. Tror jeg forsvarte det med at jeg skulle bare se litt. Bare en rliten titt. Overbeviste meg selv at jeg ikke kom til fle noe. Well well, big fuckin' news: Jeg flte noe. Og det var ikke godt. Vet ikke hva det er med ham heller. Jeg vet at jeg aldri kunne hatt ham som.. vel, min. Det kunne aldri fungert mellom oss. Men likevel dras jeg mot ham, gang p gang jeg lar ham slippe inn i livet mitt. Selv om det bare er gjennom et teit bilde p facebook, s slipper han inn. Inn et sted han ikke hrer hjemme. Inn et sted jeg ikke vil ha ham. Han er kanskje den peneste gutten jeg vet om. Og han vil ikke ha noe med meg gjre, fordi jeg dreit meg ut en gang. S det beste for meg er jo bare bli ferdig med ham. Men selv om det er to r siden vi var p talefot, s fr jeg fortsatt en slags kribling i brystet nr jeg kommer over et bilde eller med et uhell ser ham for meg.

Dette er vel det nrmeste jeg har vrt forelska noen gang.

Ingen kommentarer

Ingvild

29.01.2014 kl.14:04

For en bra blogg, kjenner meg snn igjen i mye...! Hper du vil begynne skrive igjen, da vil jeg absolutt flge deg :) Hper ellers at du har det bra...:)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

24, Oslo

Kontakt p: arsenikkblogg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits