Nesten (u)lykkelig

Jeg er usikker for tiden. Kroppen prøver å finjustere seg etter de ny pillene, jeg er nervøs for å få nye anfall, og er usikker i forhold til.. vel, forholdet. Så, jeg sitter nå foran pc'en, alene, på lørdagskvelden. Bare trykker rundt på nett. Søker opp folk på facebook som var i livet mitt før. Ler av noen, synes synd på andre og lurer på om en av dem fortsatt lever etter å ha blitt narkoman. Så gjør jeg noe av det dummeste jeg kan gjøre, foran pc'en på en ensom lørdagskveld. Søker opp Tore. Nei-nei-nei-nei. Det er fy-fy. Jeg nølte etter å ha skrevet inn navnet hans i søkefeltet. Fingeren lå over enter-tasten. Tror jeg forsvarte det med at jeg skulle bare se litt. Bare en ørliten titt. Overbeviste meg selv at jeg ikke kom til å føle noe. Well well, big fuckin' news: Jeg følte noe. Og det var ikke godt. Vet ikke hva det er med ham heller. Jeg vet at jeg aldri kunne hatt ham som.. vel, min. Det kunne aldri fungert mellom oss. Men likevel dras jeg mot ham, gang på gang jeg lar ham slippe inn i livet mitt. Selv om det bare er gjennom et teit bilde på facebook, så slipper han inn. Inn et sted han ikke hører hjemme. Inn et sted jeg ikke vil ha ham. Han er kanskje den peneste gutten jeg vet om. Og han vil ikke ha noe med meg å gjøre, fordi jeg dreit meg ut en gang. Så det beste for meg er jo å bare bli ferdig med ham. Men selv om det er to år siden vi var på talefot, så får jeg fortsatt en slags kribling i brystet når jeg kommer over et bilde eller med et uhell ser ham for meg.

Dette er vel det nærmeste jeg har vært forelska noen gang.

Ingen kommentarer

Ingvild

29.01.2014 kl.14:04

For en bra blogg, kjenner meg sånn igjen i mye...! Håper du vil begynne å skrive igjen, da vil jeg absolutt følge deg :) Håper ellers at du har det bra...:)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

24, Oslo

Kontakt på: arsenikkblogg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits